Har man deltatt en del på utstillinger og prøver, og fulgt de forskjellige oppdretternes resultater gjennom lengre tid, vil man – forutsatt at oppdretteren har arbeidet godt og hatt hellet med seg - (for det trengs) - etter hvert kunne skjelne mellom de forskjellige stammer. Oppdretteren har skapt det vi kaller en ”type”. Å nå det resultatet at alle hunder fra samme kennel representerer en så stor typelikhet at man straks plasserer hunden, er ikke lett. Det krever hårfin balanse, når det gjelder valg av avlshund- og ikke bare kunnskaper, men intuisjon. De fleste oppdrettere erfarer før eller senere at i sin iver etter å perfeksjonere sin stamme, oppnå stadig mer perfekte detaljer som for eksempel blendende hoder, super vinkling osv. oppdager de plutselig at de står i fare for å miste viktigere og mer fundamentale ting som type, balanse og temperament. Å definere hva som menes med type er ikke lett, som det heller ikke er lett å definere hva vi mener med eleganse og skjønnhet. Et gammelt ordtak sier at skjønnhet er avhengig av ”øyet som ser”. For å klassifiseres som ”prima type”, må en dachshund ha godt utviklet og velskåret hode, god rygglinje, være velvinklet og velballansert - det vil si - ingen del av hunden må være over- eller underutviklet for dette går på bekostning av kroppens balanse og harmoni. Den må ha vakre og funksjonelle bevegelser, og sist men ikke minst må temperamentet være i orden. Hundens bevegelser er avgjørende for helhetsinntrykket og dermed om den er ”god type” eller ikke. En godt og korrekt bygget dachshund har flytende ihverandre-gående veivinnende bevegelser, lette og elegante, den er absolutt ikke hemmet av sin ekstreme kroppsform. Bevegelsene røper mer om hundens bygning enn man kan ”lese” seg til ved å beføle hunden eller betrakte den i stillstand. En korrekt bygget hund - forutsatt at den er i kondisjon- kan ikke ha dårlige bevegelser og omvendt - en hund med manglende vinkling eller utilfredstillende balanse mellom de forskjellige kroppsdeler vil aldri få det ”flyt” over bevegelsene vi krever av en topphund. Legg merke til dommerne når vinnerklassen bedømmes, de lar hundene gå. For det er under gange og løp hunden forteller om seg selv. En rutinert utstiller kan alltid stille opp en hund så eventuelle svakheter delvis skjules, men i bevegelse vil de uvegerlig komme frem. Og dommerne har har nok en gang imellom moro av - når eieren har stilt hunden i ”perfekt positur” å si ”så går vi en liten runde igjen, takk”. Så kommer temperamentet og dette er viktig. En aggressiv dachshund eller det motsatte, en timid hund er ikke en dachshund av ”god type”, for temperamentet er den viktigste del av hunden. Dachshunden skal være våken, livlig, modig og full av selvtillit - dette avspeiler seg i hele hundens holdning og er medvirkende til å skape det vi kaller ”god type”. De hundene som topper premielistene behøver ikke å være feilfrie, men de har ”type”. De har personlighet, de har reisning, og de er vel kondisjonerte. Fire fundamentale ting kreves av en topphund; type, balanse, temperament og kondisjon, og har en hund alt dette har den råd til litt detaljsvakhet. Det er til syvende og sist helheten som skaper hunden.